SAMMENHENGER MELLOM KARAKTERER, INTELLIGENS OG JOBBPRESTASJONER
I rekrutteringsprosessen skal summen av de vurderinger som foretas gi så høy prediktiv validitet som mulig, det vil si evne til å forutsi kandidatens jobbprestasjon. Å redusere usikkerhet ved ansettelser er i grunnen rekrutteringsfagets kjerneoppgave. Til dette formålet er det forsket – og utviklet utallige verktøy i løpet av de siste 100 årene.
Men er det kanskje slik at det meste av jobben som gjøres i prosessen er overflødig? At vi kan ta en beslutning basert på kandidatens karakterer fra skole/ studier? I sin blogg Psycometrics.se tar Anders Sjøberg – lektor og dosent ved psykologisk institutt ved Stockholm Universitet – opp denne problemstillingen. Vi vil sterkt anbefale hans artikler til alle som interesserer seg for rekruttering/ utvelgelse - og ønsker med dette innlegget å videreformidle hans oppsummering rundt temaet karakterer, intelligens og jobbprestasjoner.
Det finnes ikke mye forskning på sammenhengen mellom karakterer og jobbprestasjoner. Derimot er det forsket grundig på sammenhenger mellom intelligens og karakterer. Intelligens handler om kognitiv kapasitet som vi definerer som evnen til læring og problemløsning. I bunn og grunn er det dette skole/ studier dreier seg om. Derfor er det rimelig å forvente at det er en markant samvariasjon mellom intelligens og karakterer. Forskeren Bettina Roth har gjennomført en metastudie der alle studier helt tilbake til 1920 – tallet inngår (omfatter alle skolenivåer) – og kommet frem til at samvariasjonen er 0.54. Dette bekrefter at det er mulig til å forutsi elevers karakternivå på bakgrunn av resultatene fra intelligenstester med rimelig høy presisjon. I dag gjennomføres det mange ulike opptaksprøver til høyere studier – for å sikre at man tar inn de best egnede studentene. Sannsynligvis vil en intelligenstest være bedre egnet til utvalg av studenter enn de aller fleste andre metoder som benyttes.
Metastudien viser at det er en viss forskjell på samvariasjonen avhengig av hvilken type intelligenstest som benyttes. Høyest – med ca 0.60 ble samvariasjonen når det ble benyttet såkalte mixede tester der det inngår flere faktorer som bygger opp under generell intelligens – dvs både numerisk, verbal og spatial evne.
Hva så med samvariasjon mellom karakterer og jobbprestasjon? Her ble det gjennomført en metastudie midt på 90- tallet som viste en samvariasjon på 0,32, men samtidig variasjoner i materialet som bl. a viste at samvariasjonen var høyest på Masternivå med 0.46.
Så til sammenhengen intelligens – jobbprestasjon. Scmidt, Schäfer og Oh sier i sin studie fra 2008 at samvariasjonen mellom intelligens og jobbprestasjon (i middels komplekse stillinger) er 0.65. Betydelig høyere enn karakterer. Men hvordan vekte betydningen av karakterer, uttrykt i prosent i forhold til intelligens når oppgaven er å predikere jobbprestasjon? En beregning utført av Statistical Computing viser at den relative betydningen av intelligens (målt med flerfaktortest) vs. karakterer (fra Masternivå) er 75 mot 25. Altså – hvis målet er å forutsi jobbprestasjon skal det legges betydelig mere vekt på resultatene fra intelligenstest enn på karakterer.
Det er naturlig å anta at gode karakterer - som indikerer god læringsevne – ville predikere gode jobbprestasjoner, med andre ord at sammenhengen mellom intelligens og jobbprestasjoner går gjennom karakterene. Men slik er det ikke. Denne indirekte tilnærmingen er forbundet med stor usikkerhet. Derimot er det slik at intelligens er den beste «direkte» predikatoren både for karakterer og jobbprestasjoner.
Konklusjon: Bruk karakterer med stor forsiktighet når målet er å forutsi jobbprestasjon. Intelligens har en mye sterkere prediktiv kraft.