OPPLEVD KOMPETANSE ER FARVET AV SELVTILLIT

I kjølevannet av Berit Svendsens avgang i Telenor er kjønnsbalanse i styrer og konsernledelser igjen blitt et hett tema. Politikere kaster seg på og mener mye om lederkabalene både i Telenor og i næringslivet forøvrig. Vi tror Telenor selv vet best hva som tjener selskapet. Samtidig er diskusjonen om kjønnsbalanse interessant – men slik vi ser det ut fra et helt annet perspektiv enn kabalen i Telenor.

 

Det leveres mye elendig lederskap. Veldig ofte med menn som utøverne av lederrollen. Middels eller dårlig kvalifiserte menn blir lettere ledere enn godt kvalifiserte kvinner. Ofte. Professor i Business Psychology Tomas Chamorro – Premuzic tar opp dette fenomenet i Harvard Business Review. Hans analyser og årsaksforklaringer bør interessere alle som bedriver lederrekruttering.

De vanlige forklaringene på manglende kjønnsbalanse i lederroller er at for få kvinner søker – fordi de ikke er interesserte. Eller at de kvinnene som faktisk søker ikke er kvalifiserte – eller som mange opplever; kvinnene er både interesserte og kvalifiserte men lykkes ikke med å trenge gjennom «glasstaket». Den usynlige barrieren skapt av fordomsfulle stereotypier.

Bør ikke profesjonelle rekrutterere unngå disse fallgruvene? Jo, så avgjort. Men Chamorro beskriver et fenomen som rekrutterere ofte lar seg forlede av - og som langt på vei kun favoriserer mannlige kandidater. Det dreier seg om manglende evne til å skille mellom selvtillit og kompetanse. Mennesker i sin alminnelighet har en tilbøyelighet til å mistolke eksponering av selvtillit som et tegn på kompetanse. Med andre ord, når det dreier seg om lederskap er ofte det eneste fortrinnet menn har fremfor kvinner en slags manifestasjon av hovmod - ofte maskert som karisma eller sjarm – som  lett blir mistolket som lederpotensiale.

Dette til tross – være seg i sport, politikk eller business – de beste lederne er ydmyke. Og om det er naturgitt eller resultat av oppdragelse – ydmykhet er langt mere typisk for kvinner enn det er for menn. En stor undersøkelse blant mer enn 23000 deltakere i 26 ulike kulturer antyder at kvinner er mer følsomme, omtenksomme og ydmyke enn menn. På motsatt ende av skalaen viser undersøkelser blant tusenvis av ledere fra alle bransjer og mer enn 40 land at menn er mer arrogante, manipulative og risikoutsatte enn kvinner.

Et paradoks i forhold til de personlige egenskapene som hjelper menn til å nå toppen på karrierestigen er at de samme egenskapene er årsakene til senere kriser og fall fra topposisjonene. Med andre ord; det som skal til for å få en jobb er ikke bare forskjellig fra – men rett og slett det omvendte av hva som kreves for å utføre en jobb godt! Dermed kan vi fastslå at mange inkompetente mennesker er forfremmet til lederstillinger – forfremmet på bekostning av mer kompetente kandidater.

Mange av de karaktertrekk som er åpenbart fordelaktige for å kunne utøve effektivt lederskap finnes i hovedsak hos dem som mislykkes i å imponere andre om sitt ledelsestalent. Dette gjelder i særdeleshet for kvinner.

Vi vet det er mange feilkilder i rekrutteringsprosesser. Kandidater som presenterer seg selv gjør dette med den selvtilliten de besitter – oftest uten manipulerende hensikter. Effekten er at deres kompetanse fremstilles som en funksjon av deres selvtillit – normalt til kvinners disfavør. Av dyktige rekrutterere forventes det innsikt og upartiskhet. Dette krever ikke bare erfaring og forståelse for mulige feilkilder – men også de rette verktøy som kan understøtte gode metoder og objektivitet.

Slik vil dyktige, kompetente kvinner kunne vinne frem – basert på sine reelle kvaliteter. Uten å måtte streve etter å etterligne mannlige trekk som så alt for ofte har vist seg uhensiktsmessige.

FINN UT MER